Uke 4

Denne uka har vært snål.
For det første har det vært den første ordentlige uka uten Marit og det har vært utrolig snålt.
For det andre har det vært så mye som skjer på en gang.

I dag har det YO messe, og som vanelig fikk jeg litt panikk og ble en smule paranoid. Hele greia begynte bra, jeg var gira som fy, endelig skulle jeg få bruk for alle brosjyrene jeg sanka inn. Jeg skulle dra hjem å lese gjennom dem nøye også skulle jeg vite hva jeg ville bli. Da jeg stod opp i morgest var jeg overbevisst om at etter i dag ville all grubling over hva jeg skal gjøre etter vgs være over, jeg ville på en eller annen måte få et tegn som gjorde at jeg visste hva jeg skulle gjøre.
Men så mens jeg og Christina gikk oppover veien til komsa gikk det plutselig opp for meg at jeg egentlig må bli i Alta. Og slik begynte hele min paranoide tanke greie, jeg ble helt gal.
Jeg gikk rundt i hele dag og tenkte på det konstant. Jeg har alltid tenkt at jeg skulle reise en eller annen plass når jeg var ferdig på vgs, det har aldri vært noe spørsmål om at jeg skulle noe annet.
Men nå ble alt annerledes, jeg begynte plutselig å lure på om jeg ville reise langt bort fra alt.
Alta er tross alt stedet der jeg har vokst opp, der familien min er og selv om jeg ikke alltid er altfor blid på Alta så er jeg glad i plassen! Jeg begynte å tvile, noe som jeg aldri skulle begynt med fordi jeg klarer jo aldri å legge sånne ting fra meg!
Jeg begynte å tenke alle folkan jeg aldri i livet kommer til å klare å reise fra og hvor vanskelig det kom til å bli når jeg flytter til en helt anna plass. Kanskje det å bli i Alta egentlig er det beste for meg? Det er tross alt mange som blir her selv om de er ferdig på vgs som klarer seg helt fint.
Har jeg lyst å bli en av de som reiser hjemme ifra og kommer hjem en eller to ganger i året?
Jeg er kjempe glad i mamma, lillebror og alle vennene mine. Jeg kan ikke tenke meg å være uten dem i flere måneder, kommer til å gå glipp av så utrolig mye!
Og hele den greia med når jeg våkna gjorde ikke akkurat saken bedre, jeg ble bare mer og mer overbevisst om at siden jeg begynte å tenke på ikke å reise fra Alta var det et tegn på at jeg ikke skulle det..
Men etter en hel dag med slitsom og en smule paranoid tenking har jeg kommet til konklusjonen at jeg trenger ikke stresse, først skal jeg finne ut hva jeg vil bli også kan jeg begynne å bekymre meg over hvor jeg skal bli det. Nemlig!

Ellers har dagen vært bra. Fikk sove til 11 og va på skolen i kun 2 tima, ikke værst ;p
Også dro meg, Camilla, Cc og Nina på skøytebanen å stod på skøyte. Det va utrolig morsomt, og for første gang frøys jeg ikke ihjel mens jeg stod på skøytene.
Vi danset, sang og skøyta rundt i nesten 2 tima :D
Også dro jeg til Christina, og der ble jeg jaggu gu'mor til lille Marius :-) Så nå skal jeg bli snill, eller hvertfall prøve å bli det!
Også fikk jeg besøk, det var hyggelig ( høres ut som jeg aldri får besøk..) .
Vi spiste kalde pannekaker med karamell saus på ^^ egentlig litt æsj :p
Så det har alt i alt vært en ganske fin dag :-)

Quote of the day:

"Where we love is home,
Home that our feet may leave, but not our hearts."
~Oliver Wendell Holmes



( Gu'mor og Marius AKA Frank)