Min store åpenbaring

Jeg er en sånn person som går rundt å leiter etter ting hele tida. Det er fordi jeg alltid tenker at jeg har mista noe selv om jeg vet at jeg egentlig ikke har det. I dag for eksempel har jeg "mista" nøklan, kortholderen, mp3-spiller'n og nu nylig ketchupflaska. Tingen er at så snart noe ikke er på den plassen de vanligvis ligger får jeg helt panikk. Jeg vet at jeg la nøkkelen i sekken, men siden den ikke lo i lomma der den bruker å ligge fikk jeg helt panikk, noe som er ganske irriterende.
Så i dag mens jeg gikk hjem fra Christina tenkte jeg litt på det og fikk en ganske klar åpenbaring. Å miste noe er min største skrekk i hele vide verden. Og det er ikke skrekken over å miste nøkkelen som er problemet, problemet er at jeg alltid mister ett eller annet som jeg bryr meg om. Personer, ting og ja. Så det som egentlig er problemet er ikke at tingene ikke ligger på rett plass, nei det er at jeg hele tiden går rundt å er redd for å miste. Det er rett og slett min aller største frykt.

Ellers er alt sånn passe knæsht. Koslig dag i mårra, hvis du ser bort ifra at det trengs et mirakel for at jeg skal kunne klare mattetimen i mårra. . Yeeep.
Gleder meg til Oslo :D og til sommeren. Da er alle eksamnene borte, ferien er her og alt er bare fantastisk.
Ar-o-bik. Jepp. Nemlig.
Ikke stjel mitt tunder ;-D

Quote of the Day:

"Gone - flitted away,
Taken the stars from the night and the sun
From the day!
Gone, and a cloud in my heart."
~Alfred Tennyson