En dag da jeg satt på biblioteket og drev med vanlige sysler, ble jeg plutselig ekstremt giftesyk. Da begynte jeg å skrive liste over hvem jeg skulle gifte meg med av Johnny Depp og Mika, noe du kan se lenger ned på bloggen, etter en stund fant jeg ut at Johnny var det beste valget, men også dessverre gift.. Det var omtrent da Christina kom ruslende inn, jeg satt der deprimert over og måtte være alene hele mitt liv og ende opp som en gammel dame med 7 katter og en rulator. Christina smilte og tok noe opp av lommen, det var da jeg så ham mannen i mitt liv, nemlig Pinnemannen. Hun hadde lagd han i fransken, og ville nå at jeg skulle ha han. Jeg ble slått over ende, der stod han(lå, han er jo en pinnemann) mannen i mitt liv, med blondt hår og grønn bukse og øyne sjarmerende som en 2 månders kattunge. Jeg var forelsket. Siden den gang har vi vært sammen, jeg og pinnemannen, pinnemannen og jeg. Mange ville tippet at vi to ikke kunne hatt noe til felles. Det er jo en logisk tanke. Han med den skrekkelige angsten for ild, og jeg med den skrekkelige trangen til ikke å fryse om vinteren. Han kan jo heller ikke ytre noen ord, noe som jeg må få si egentlig er litt bra, for når menn skal prate så kommer det som oftest bare bambus og flodhest vrøvvel ut. Jeg skal fortelle deg at Pinnemannen er den perfekte mann. Han har følelser, og selv om han ikke kan snakke så føler jeg det han føler (dyypt). Han er meget romantisk, her forleden så vi "The Notebook" og både han og jeg satt sammen å gråt. Han er også mye mer positiv enn alle andre. Han har ikke noe problem med å være med meg over alt, og på butikker kan han gi meg motetips og diverse. Det eneste som er litt dumt med pinnemannen er at han er så liten at jeg lett kan miste han. I går når jeg leste i Harry Potter og føniksordenen så stod det faktisk om pinnemannen. Jeg ble lamslått, selvklart var min lille pinnemann berømt! Jeg skal ta bilde av avsnittet og pinnemannen i morgen så jeg kan legge det inn hit.
Ellers går livet sinn gang. Prøver ruller og dagen er trege. I dag syklet jeg til skolen med Marthe. Det var egentlig litt godt, eneste som ødela litt var at jeg hadde en mega teit sekk. Jeg er også blitt en erfaren facer. Og jeg må si at min angst for facebook er overvunnet, jeg aksepterer den nå. Men nå kaller Napoleon og fransk grammatikk!
Pinnemannen + Silje = SANT!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar